Arthur Schopenhauer er filosofihistoriens store pessimist. Han hevdet at livet i sin grunn er preget av mangel, streben og lidelse. Denne pessimismen får også politiske konsekvenser. For hvis mennesket først og fremst drives av en blind og rastløs vilje, hvor mye kan vi egentlig forvente av politikken?
Schopenhauer var antidemokrat og konservativ, men samtidig kosmopolitt og motstander av nasjonalisme. Staten skulle ikke gjøre menneskene gode, virkeliggjøre historiens mening eller skape et idealsamfunn. Dens langt mer beskjedne oppgave var å gjøre en noenlunde levelig sameksistens mulig. Han leverer en kraftig motgift mot forestillingen om at politikken skal frelse oss.
I denne episoden av Civita-foredraget følger Lars Fr. Svendsen Schopenhauer fra oppveksten i en velstående handelsfamilie, via konfliktene med moren og universitetsfilosofien, til den sene berømmelsen han ventet på i mer enn tre tiår. Svendsen ser også på teorien om viljen, hans syn på lidelse, frihet, medlidenhet, kunst og askese og politikk.
Podden och tillhörande omslagsbild på den här sidan tillhör
Moderne Media. Innehållet i podden är skapat av Moderne Media och inte av,
eller tillsammans med, Poddtoppen.
